Klima får stadig mer oppmerksomhet, men økonomi gjør at flere ideer strander. Folkefinansiering kan ta ide til handling, men først må flere utfordringer løses.

Stadig flere bedrifter tilbyr program for kunder som ønsker å kompensere for eget forbruk av fossilt brennstoff. Disse bedriftene gir ofte kundene mulighet til å betale for klimakvoter, som vanligvis er kjøpt i Denne kvotehandelen er omstridt, og vi ønsker derfor å vurdere potensialet for et lokalt folkefinansieringsprogram, som gir norske bønder mulighet til å installere klimavennlig teknologi, og samtidig gir nordmenn som reiser mulighet til å investere i lokale klimatiltak. Dette kan styrke lokal utvikling gjennom investering i bærekraftig matproduksjon og kan gi økt ansvar for klimaet lokalt, innleda prosjektleder Pia Otte fra Ruralis.

Flere løsninger

Folkefinansiering kan komme flere ulike former, slik som donasjoner, donasjoner mot en belønning, lån og gjennom å eie en andel av et prosjekt. Rent praktisk er det flere utfordringer knytta til typene folkefinansiering, noe som ble diskutert gruppevis med deltakerne på seminaret.

– Donasjoner er veldig enkelt å gi og kan trekke til seg mange givere, men samtidig er det uforutsigbart for den som skal være mottaker, argumenterte en av gruppene for.

Et annet system er belønninger, hvor givere får noe tilbake for bidrag.

– Dette tror vi har potensiale til å samle mer penger enn donasjoner, sier den ene gruppen, mens det andre påpeker at det kan være vanskelig for bonden å gi noe tilbake med tanke på både logistikk og å få tida til å strekke til.

Ulike anbefalinger

For større investeringer så begge gruppene for seg at man trengte forutsigbarhet og større beløp. Lån ble da skissert som en mulig løsning. Skepsisen var langt større til andelstiltak, hvor de med andel i et prosjekt gjerne vil være med å påvirke drifta.

– Andelseierskap vil gå ut over bondens selvstendighet, i tillegg sitter det nok langt inne for en bonde å ha gjeld til flere enn banken, argumenterte den ene gruppa for.

Deltakerne på seminaret ble delt inn i grupper for å diskutere utfordringer med ulike finansieringsplattformer. Fra venstre: Jon Gisle Vikan fra Sør-Trøndelag Bondelag, Renate Butli Hårstad, Bergny Irene Dahl fra Innovasjon Norge og Ingunn Storrø fra Miljødirektoratet.

– Når det kommer til folkefinansiering ser vi for oss donasjon og belønning som mest aktuelt. Lån og andel er mer langsiktig med mer krav til oppfølging og system rundt fra vår side. I tillegg vil det være en større omdømmerisiko for oss som bank med lån, når lån gis gjennom vår plattform, sier Jannike Østerold fra Cultura Bank.

Finansiering

Folkefinansiering gjør at tiltak med stor verdi for klima, men manglende økonomisk verdi strande et prosjekt.

– Eksisterende forskning viser at grønne prosjekter ofte får problemer med å få finansiering på grunn av høy risiko og usikkerhet. Vi ser at gründere understrekker viktigheten av folkefinansiering for finansiering av slike prosjekter. De peker på få andre muligheter til å få støtte, og at det er dyrt og risikabelt å bekjenne tradisjonelle lån, sier Førsteamanuensis ved Mohnsenteret på Høgskulen på Vestlandet, Natalia Mæhle.

– Trenger endringer

Hvorvidt folkefinansiering kommer gjennom donasjoner, belønning, lån eller å eie en andel i et prosjekt, har stor betydning juridisk.

– I dag har vi et komplisert og fragmentert regelverk der folkefinansiering reguleres i tre ulike lover. Skal vi lykkes med folkefinansiering har vi behov for en betydelig forenkling av dagens regelverk. Det tradisjonelle regelverket for bank- og finansielle tjenester gir ofte etableringshindringer for plattformoperatører. I tillegg er det utfordringer med å håndtere gamle og nye risikoer, som svindel, prosjektrisiko, likviditetsrisiko, pengebruk, nedleggelse av plattformen, nettangrep, villedende reklame, hvitvasking, juridisk usikkerhet som stammer fra en upassende lovgivning, og krenkelse av immaterielle rettigheter, eksemplifiserer førsteamanuensis ved juridisk fakultet ved Universitetet i Oslo, Catherine Banet.